Missa in tempore belli (Messe i en tid av krig) var komponisten Joseph Haydns egen tittel på kveldens Messe i C-Dur ( Nr. 7 – han skrev i alt 11 messer).
Paukemessen ble komponert i løpet av sommeren og høsten 1796. Østerrikske styrker ble angrepet på to fronter av den unge hærfører Napoleon. Med en genial taktikk slo han ned italienske styrker i Nord-Italia og vant videre terreng i Syd -Tyskland. For første gang siden 1683, da tyrkiske soldater invaderte Østerrike, ble landet igjen okkupert.
Det var under disse urolige omstendighetene og med et bakteppe av død og fortvilelse , at Joseph Haydn, 64 år, komponerte sin paukemesse. På denne tiden var Haydn kapellmester hos fyrst Esterhazy i Ungarn.
Første gang verket ble fremført var under en gudstjeneste 26. desember 1796 i Paristenkirche i Wien. Med innslag og virkemidler i musikken, bl. a med bruk av trompeter (signal om kamp) og en mengde paukeslag (derav navnet paukemesse) som skulle illudere kanonnedslag, ble messen i samtiden sett på som ganske moderne! Slike kompositoriske trekk, med bruk av instrumentale effekter, ble senere anvendt av Ludvig van Beethoven ( 1770-1827) i hans storslagne og høytidlige Messe i D-Dur, Missa Solemnis, komponert i Wien mellom 1819 og 1823.