Lommedalskoret

Missa in tempore belli (Messe i en tid av krig)  var komponisten  Joseph Haydns  egen tittel på kveldens Messe i C-Dur ( Nr. 7 – han skrev i alt 11 messer).

Vi fremførte verket  til våre jubileumskonserter i november 2013, det året koret fylte 75 år. I tillegg til koret selv deltok 20 unge musikere, fire sangsolister (Tuva Weideborg Hongve, Ragnhild Groven, Øyvind Michelsen og Eirik Roland Egeberg-Jensen) og organist/pianist (Terje Baugerød), alle ledet av daværende dirigent Rolf Nykmark.

Paukemessen ble komponert i løpet av sommeren og høsten 1796. Østerrikske styrker ble angrepet på to fronter av den  unge hærfører Napoleon. Med en genial taktikk slo han ned  italienske styrker i Nord-Italia og vant videre terreng i Syd -Tyskland. For første gang siden 1683, da tyrkiske soldater  invaderte Østerrike, ble landet igjen okkupert.

Det var under disse urolige omstendighetene og med et bakteppe av død og fortvilelse , at Joseph Haydn, 64 år, komponerte sin paukemesse.  På denne tiden var Haydn kapellmester hos fyrst Esterhazy i Ungarn.

Første gang verket ble fremført var under en gudstjeneste 26. desember 1796 i Paristenkirche i Wien.  Med innslag og virkemidler i musikken, bl. a med bruk av trompeter (signal om kamp) og en mengde paukeslag (derav navnet paukemesse) som skulle illudere kanonnedslag, ble messen i samtiden sett på som ganske moderne! Slike kompositoriske trekk, med bruk av instrumentale effekter, ble senere anvendt av Ludvig van Beethoven ( 1770-1827) i hans storslagne og høytidlige Messe i D-Dur, Missa Solemnis, komponert i Wien mellom 1819 og 1823.

The ground av Ola Gjeilo.

Jubileumskonsertene var også første gang vi fremførste The Ground av komponist Ola Gjeilo

Gjeilo er født i 1978 og oppvokst på Skui i Bærum, altså en lokal komponist. Han har gått i lære hos jazzpianist Ole Henrik Giørtz og klassisk pianist Wolfgang Plagge, tok bachelor ved Norges Musikkhøgskole før han i 2006 tok mastergrad i klassisk komposisjon ved Juilliard i New York City

I dag har han sin base i USA og komponerer for kor, orkester og piano, samt at han også har virke som pianist. Ola Gjeilo har gitt ut flere verk og CD og musikken hans fremføres verden over.

The Ground har fått “fast plass” i vårt repertuar, vi plukker det frem med jevne mellomrom og bruker det både til gudstjeneste og konsert.

 Missa Brevis i D moll – Wolfgang A. Mozart

Messen i d moll skrev Mozart ferdig i januar 1769, rett før han fylte 13 år. Den er sannsynligvis skrevet for en kirkelig våkenatt/gudstjeneste i Salzburgs Universitetskirke og også fremført her første gang.

Stykket er laget for firstemmig blandet kor, (sopran, alt, tenor, bass – SATB), fire solister  SABT og et mindre orkester bestående av noen strykere, blåsere og bass.

Vi fremførte verket til vårt 70 års jubileum i 2008 sammen med Barokkanerne og fire flotte solister

Det var en glede å fremføre et verk av en lokal komponist – The ground av Ola Gjeilo.

Gjeilo er født i 1978 og oppvokst på Skui. Han har gått i lære hos jazzpianist Ole Henrik Giørtz og klassisk pianist Wolfgang Plagge, tok bachelor ved Norges Musikkhøgskole før han i 2006 tok mastergrad i klassisk komposisjon ved Juilliard i New York City

I dag har han sin base i USA og komponerer for kor, orkester og piano, samt at han også har virke som pianist. Ola Gjeilo har gitt ut flere verk og CD og musikken hans fremføres verden over.

22 sopraner, 18 alter, 4 tenorer og 6 basser møtes hver tirsdag kveld på Lommedalen skole for å øve med vår profesjonelle og inspirerende dirigent Ingeborg Aadland.

Koret ble stiftet 6. februar 1938. Det ble oppløst i februar 1942, men senere samme år samlet noen ungdommer seg igjen med samme dirigent, Halvor Næsje, og tok etter hvert navnet Lommedalen sangkor. Koret skaffet seg hvite sangerluer i 1943, trolig av fallskjermsilke, til en samlet sum av 104 kroner.

I januar 1944 ble vår første flotte fane tegnet av kunstmaler Sigurd Eriksen, som leide hytte i dalen og malte fanen gratis. Den nye fanen er brodert av kormedlem Ole Gundersen til femitårsjubileet i 1988. Motivet er det samme, dalen sett fra Toppenhaug mot horisonten i nord.
Repertoaret er variert. Målene vi øver mot hvert halvår er en større konsert og et par uformelle minikonserter. Åpen allsangkveld på Lommedalen skole har vist seg å være svært populært. Hver vår arrangerer vi kortur over en langhelg for medlemmene med ledsagere for å pleie godt vennskap, og holder gjerne en liten konsert eller to i friluft. Et godt innøvd repertoar med sanger som spenner fra Mozart til Bellmann og Taube, Prøysen og Sivertsen, gospel og musikal, gjør at vi alltid har noe å stille opp med på kort varsel.

75-årsjubileet har vært markert tidligere i år med både jubileumsfest og jubileumstur. I Tallinn hadde vi felles konsert og sosialt samvær med et estisk kor, og opplevde igjen hvordan sangen binder folk sammen på tvers av nasjoner og kulturer.

For et kor av glade amatører er det ekstra inspirerende å få synge sammen med andre kor, og med sangsolister og musikere, enten de er gode amatører eller profesjonelle utøvere. Den ekstra følelsen det gir av samspill og samklang er ikke lett å beskrive, den må oppleves.

Høydepunktene som vi hele tiden har øvd frem mot i jubileumsåret, er de to konsertene 17. november i Lommedalen kirke og 21. november i Helgerud kirke. Haydns paukemesse er krevende. Siden i fjor høst har vi tilbrakt atskillige timer med innøving, terping, latter, lytting, stemmeprøver, stillstand, fremgang og ikke minst støtte oss i mellom og fra vår tålmodige og pedagogiske dirigent.

75 år er verd en messe – for anledningen har vi tillatt oss å låne Henrik 4.s antatte uttalelse fra 1593. Vi har hatt stor glede av øvelsene og håper du vil ha glede av konserten.

Har du lyst til å være med oss? Koret tar gjerne imot nye sangere, særlig tenorer –  til glede for oss alle!

*Charles M. Schultz

Koret, pyntet i finstas og med obligatoriske sangerluer på. 

Sangerluene ble laget under krigen og medlemmene måtte selv betale det silken. Blant annet måtte alle bidra med to egg!

Fanen ble også laget under krigen, den var av lyseblått stoff med malt motiv fra  Lommedalen. Bokstavene er malt i gull.  Bildet er fra den kvelden fanen ble avduket.
Fanen var med alle steder koret opptrådte og på alle fester,  – den brukt og pakket opp og ned så mange ganger at den til slutt var utslitt! Korets nåværende fane er også lyseblå, men er nå brodert av et av korets tidligere medlemmer.

Hildur Bjerke var medlem av koret
i mange år og var også æresmedlem i koret. Det er hun som har tegnet Lyren, korets emblem.
I alle år etter at hun sluttet som sanger deltok hun på korets juleavslutninger.
Hildur var ivrig med porselensmaling og bidro med mang en premie til lotteriets premiebord.

I korets første år holdt de mange fester, med medlemmer, familie og venner. Også bygdas musikkorps var tilstede. Juletrefester ble arrangert for medlemmenes barn hvert år. I 1945 ble det også arrangert fotballkamp, og koret stilte med damelag .

Før kampen ble sparket i gang ble det, som seg hør og bør,  tatt lagbilde.

Aldri før eller siden har vi sett kordamene i undertøyet, men den dagen var det undertøyet som fungerte som spillerdrakter. Både dommer og spillere fulgte nøye med på hva som skjedde på banen, og fra “buret” hadde målvakt Mary Grorud god oversikt, tekkelig antrukket i kjole.

 

Sangerstevner var alltid populært, og både sangerluer og fane var obligatorisk

Koret har hatt flere forskjellige korantrekk. I 1974 sang koret under 17. mai feiringen i kommunen. Damene stilte i hvite drakter mes herrene er ulastelig antrukket i mørk dress.

En annen periode var antrekket var blått, og da også herrenes dresser

“Hjemmesitterforeningen” var i mange år et begrep i koret. Medlemmene her var ektefellene til de damene som sang i koret. På korets fester fikk Hjemmesitterforeningen sin stund i rampelyset. Med stor innlevelse fremførte de sine numre og høstet stormende jubel.

Også jentene i koret opptrådte også med sine spesialnumre. Lommedillene, medself-made t-shirts og korte skjørt fremførte sin drill av rang

Det hadde vært lang tradisjon for sang og musikk i Lommedalen også lenge før vårt kor ble stiftet, men de hadde alle hatt kort levetid. Ungdomslaget i bygda, Lauvsprett, var et aktivt ungdomslag og 6. februar 1938 ble Lauvspretts sangkor stiftet. Men i 1943 gikk koret ut av Lauvsprett fordi Norges Ungdomslag ble ”nazistisk”.  Navnet ble da Lommedalen sangkor.

Siden den tid har det vært et aktivt kor med mange forskjellige gjøremål,  både her i bygda og flere andre steder.  Ved starten bodde det cirka 300  mennesker her i Lommedalen og 30 av disse ble medlemmer av koret. Ved korets 50 års jubileum, i 1988, var det fortsatt tre sangere med fra da koret startet. Flere andre av medlemmene hadde også meget lang fartstid ved dette jubileet, for sangerne har likt seg godt og blitt værende i mange år.

Opp igjennom tiden har det vært flere dirigenter i koret. I de første årene hadde de en kort periode hver seg, det var ofte studenter som reiste hjem når de var ferdige med studiene. I 1973 ble Kirsten Løes Narum vår dirigent og hun ble i ti år. Senere var Kjell Gjærevoll korets kunstneriske leder. Han ble hos oss i 22 år. Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at han døde helt uventet, i Roma på en ferietur i 2006.  Deretter var Rolf Nykmark dirigent hos oss i 11 år før vi nå ledes av Ingeborg Aadland.

Gjennom krigens dager var koret meget aktivt. Kontingenten var den gang kr. 0,50 per kvartal. Man skaffet til veie korfane, en medlemsmedalje og ikke minst sangerluer som måtte til på den tiden. Ikke lett å få tak i silke til luene, men noen hadde bekjentskaper.  Koristene måtte imidlertid betale silken, samt levere to egg per medlem.

Øvelsene foregikk som regel på Lommedalen skole og det kostet kr. 2,00 per øvelse for vasking etterpå! Noen ganger hadde skolen ”brenselsferie”, den måtte stenges til ny koks ble fremskaffet. Da foregikk korets øvelser på forsamlingslokalet Solhaug eller hjemme hos kormedlemmene. Det var dårlig med kommunikasjon på den tid, bussen gikk kun et par ganger per dag. Det hendte derfor ofte at dirigenten kom på ettermiddagen, avtalen var at han fikk middag og måtte overnatte hos et av medlemmene. Hva gjorde man ikke, sangøvelse måtte det bli!

Koret hadde sin egen oppsang, Lommedalssangen, skrevet av et  kormedlem, Signora Burud. De hadde også en egen avis, ”Sangrøster”. Medlemmene var redaktører etter tur. De skrev litt hver i en bok, og så gikk den på rundgang i koret etterpå slik  at alle fikk lese den.

I korets første år holdt de mange fester, med medlemmer, familie og venner og bygdas musikkorps var også tilstede. Juletrefester ble arrangert for medlemmenes barn hvert år. I våre dager holder vi kun en fest i året, nemlig en hyggelig juletrefest for medlemmene og deres partnere. Helt fra starten har det blitt arrangert dagsturer, teltturer og etter hvert bussturer. I de senere årene har vi reist på lengre turer i både inn- og utland. Det er alltid en veldig hyggelige opplevelser.

Koret har vært med på mange forskjellige og varierte opptredener. Alt fra enkel korsang, opptreden på høytidsdager som 17.mai og julearrangementer. Sangens og musikkens dag var et årlig innslag. Et sangertablå av større format, Sigøynertablået, er også fremført. Kirkekonserter er avholdt, sang i bryllup og ved begravelser. Både Prøysen og Taubes musikk har blitt presentert. Samarbeid med andre kor, fremførelse av Abba, Beatles, moderne musikals og  jazzkonserter,  listen er lang og innholdsrik.

Til 50 års jubileet fremførte vi ”Forkledd Gud” av Lars-Erik Larsson sammen med Bærum Symfoniorkester, en stor opplevelse for oss alle. Denne våren øver vi på Mozarts  Missa Brevis, et verk vi har fremført flere ganger tidligere. Som sagt, det har vært et variert  program, noe for en hver smak.

Lommedalen skole var korets faste øvingslokale i mange år. I noen år har koret hatt øvelser på forskjellige andre steder i  bygda, både på Lesterud- og Bærums Verk skoler. Høsten 2010 flyttet vi ”hjem” igjen til Lommedalen skole,  til et flott øvingslokale som vi setter stor pris på.

I dag kommer koristene fra hele Bærum og noen fra Oslo også. I alle korets 73 år har det alltid vært en hyggelig tone blant medlemmene. Vi har forsøkt å ta vel imot de som har hatt lyst til å synge med oss, og det sosiale har til alle tider gått hånd i hånd med det kunstneriske, sangergleden har stått høyt!

Korets valgspråk, fra tidligere tider, er like aktuelt den dag i dag, nemlig:

”LA SANGEN SOM SOLEN GI LIVSKRAFT OG GLEDE! ”